Runeskrift deles i hovedsak inn i to urgamle systemer: Den eldre Futhark og Den yngre Futhark. Begge består av symboler, runer, som representerte lyder og konsepter i Norden.
Den eldre Futhark, med sine 24 runer, er det eldste systemet og var i bruk fra ca. 2. til 8. århundre e.Kr. (den germanske jernalder). Overgangen til Vikingetiden (fra ca. 800 e.Kr.) markerte en dramatisk endring i skriftsystemet. Vikinger i perioden 800–1200 e.Kr. brukte i all hovedsak Den yngre Futhark, et forenklet system med kun 16 runer, til både hverdagsbeskjeder og monumentale inskripsjoner.
Paradoksalt nok, når runene i moderne tid har funnet en ny, populær arena i tatoveringer, er det ofte den eldre Futhark som foretrekkes. Dette skyldes gjerne at de 24 runene i det eldre alfabetet gir et bredere utvalg av symboler og mer spesifikke konseptuelle betydninger – ideelt for de som søker et unikt, personlig symbol med dyp historisk og mytologisk forankring. Runene er ikke bare et alfabet, men en uuttømmelig kilde til mening og visdom.
Opprinnelsen til den eldre Futhark
Opprinnelsen til den eldre Futhark er noe mystisk, men det antas at den utviklet seg fra eldre runiske systemer brukt av gamle germanere og keltere. Den eldre Futhark består av 24 runer, arrangert i tre grupper på åtte, kalt ætter. Hver ætt er knyttet til en spesifikk guddom eller et konsept, noe som ofte påvirket betydningen av runene innenfor den gruppen.
Man brukte den eldre Futhark utbredt fra det 2. til det 8. århundre e.Kr., spesielt blant folk i det som i dag er Danmark, Sverige, Norge, og deler av Tyskland og Nederland. Andre germanske folkegrupper, som anglerne, sakserne og jydene, brukte også systemet og tok med seg sine versjoner da de utvandret til Storbritannia.
Struktur og mening i den eldre Futhark
De 24 runene i den eldre Futhark er delt inn i tre grupper, eller «ætter» (familier), hver med åtte runer. Hver rune hadde et bredt spekter av betydninger og representerte et bestemt konsept eller idé. Noen runer var assosiert med spesifikke guddommer eller naturkrefter (som solen, vann og ild), mens andre representerte mer abstrakte konsepter som visdom, beskyttelse og rettferdighet.
For tatoveringsentusiasten ligger kraften ofte i å velge én enkelt rune. Å bære et slikt symbol er å bære en dyp, personlig intensjon. Nedenfor er en kort oversikt over hver av ættene og runene de inneholder:
1. Freyjas Ætt (Freys/Freyjas Ætt)
Denne ætten er assosiert med gudinnen Frøya (og/eller Frøy). Den omhandler materiell overflod, fruktbarhet og den naturlige verden.
Vurdering for tatovering: Fehu er ofte valgt for å symbolisere økonomisk fremgang, mens Uruz representerer rå, utemmet styrke.
2. Hagalls Ætt (Heimdalls Ætt)
Denne ætten er assosiert med Heimdall, også kjent som Hagal. Den legemliggjør transformasjon, endring og tidens gang – ofte gjennom utfordringer.
Vurdering for tatovering: Algiz er et populært valg som et rent beskyttelsessymbol, mens Sowilo representerer seier og solens energi.
3. Tyrs Ætt
Den tredje ætten er assosiert med guden Tyr. Den symboliserer sosial orden, rettferdighet, ære og samfunnets struktur.
Vurdering for tatovering: Tiwaz er ofte valgt av de som verdsetter rettferdighet og tapperhet, mens Othala bærer en dyp symbolikk knyttet til familie, arv og hjemland.
Magi og den eldre Futhark
I norrøn kultur var runene en essensiell del av magisk praksis. Vikingene trodde at runene hadde spesielle krefter som kunne påvirke verden rundt dem.
- Spådom (Divination): Det er åpenbart at runene ble brukt for å søke veiledning og innsikt. Dette kunne gjøres ved å kaste runer på en flat overflate eller trekke en enkelt rune fra en pose.
- Inskripsjoner på våpen: For å beskytte og sikre seier, risset vikingene ofte runer inn i våpnene sine.
- Runestavinger: Runer ble risset inn i trestenger som ble brukt som magiske redskaper, antatt å kunne kaste trolldom, skape lykke eller beskytte mot skade.
Runene har en iboende kraft. Dette understrekes i sagaene, som i Egils saga, hvor Egil bruker runemagi for å avverge fare (ved å nøytralisere et forgiftet ølhorn) og for helbredelse.
«Ingen mann skal riste runer med mindre han kan lese dem godt…» (Sitat fra Egils saga, fritt oversatt)
Viktig for tatovering: Hvis intensjonen med tatoveringen er å kombinere runer for å skape en spesiell «runeformel» eller et magisk bindrunesymbol (der flere runer kombineres), er det lurt å utvise forsiktighet. Gamle tekster nevner farene ved å kombinere runer på «feil måte». Å velge én rune basert på dens etablerte og positive kjernebudskap er den sikreste veien for et meningsfullt kroppskunstverk.
Runenes popularitet i dag
Runene og andre norrøne symboler har hatt en enorm økning i popularitet de siste årene, spesielt i populærkulturen, men også som en metode for spirituell praksis og forbindelse til arv.
Runer som tatovering (BlackInk-perspektivet):
Søker man på «rune tattoos» på nettet, forstår man raskt omfanget av denne trenden. Den eldre Futhark er blitt et ikonisk symbol for:
- Forbindelse til arv: For mange representerer runene en dyp lenke til skandinavisk eller germansk forfedre-arv.
- Personlig Empowerment: Runenes dype symbolikk (som styrke, beskyttelse, vekst) gjør dem til kraftige, personlige mantraer eller påminnelser risset i huden.
- Estetikk: De enkle, vinklede formene til den eldre Futhark er ideelle for stilren, minimalistisk tatoveringskunst, og passer perfekt til moderne Blackwork eller Fineline stiler.
Runenes varige popularitet reflekterer en fornyet interesse for eldgamle tradisjoner og et ønske om å bære en del av den norrøne mytologien og visdommen med seg hver dag. Den eldre Futhark er langt mer enn bare et alfabet – det er et sett med 24 mektige symboler, klare til å preges på huden og bære din historie.
